Molise er Italias nest minste region etter Aostadalen, med rundt 4 460 kvadratkilometer og under 300 000 innbyggere. Den ligger mellom Abruzzo i nord, Puglia i sørøst og Adriaterhavet i øst, den har 35 kilometer kystlinje, og den er den regionen i landet som får færrest besøkende utenfra.
Det er også opphavet til en italiensk internettspøk: il Molise non esiste, «Molise finnes ikke». Vitsen går ut på at regionen er så fraværende i nyheter, værmeldinger og reklame at ingen kan bevise at den er der. Den er blitt en sjanger med egne memer, og molisanere bruker den selv, med en blanding av irritasjon og stolthet. Regionen finnes. Den er bare aldri blitt fortalt om.
Saueveiene som er offentlig grunn
Det mest særegne ved Molise er noe du kan gå på. Tratturi er brede driftsveier for sau, brukt til transhumans — den årlige flyttingen av flokkene mellom sommerbeite i Abruzzos fjell og vinterbeite på Tavoliere-slettene i Puglia. Trafikken gikk to ganger i året og varte i mer enn to tusen år.
Veiene er ikke stier. Aragonerne fastsatte på 1400-tallet bredden til seksti napolitanske skritt, som tilsvarer rundt 111 meter, og de var offentlig eiendom som ikke kunne pløyes eller bebygges. Det gir et landskap som er merkelig når du først ser det: en grønn korridor over hundre meter bred som går rett gjennom åkerlandet, med lave steinvarder og av og til en kirke eller et vertshus langs kanten.
Den lengste er Tratturo Magno, også kalt kongeveien, som går de 244 kilometrene fra L'Aquila til Foggia gjennom tre regioner. Store deler av nettet er fortsatt vernet, og deler kan gås eller sykles. Transhumansen ble innskrevet på UNESCOs liste over immateriell kulturarv i 2019. Hvordan Italias øvrige vernede steder fordeler seg, viser Italias verdensarv.
Saepinum: en romersk by uten billettluke
Ved landsbyen Altilia, sør for Campobasso, ligger restene av den romerske byen Saepinum. Den var aldri stor og aldri viktig, og det er nettopp derfor den er interessant: den ble ikke bygget over, og den ble ikke plyndret for stein i samme grad som de kjente stedene.
Det som står igjen er en hel bystruktur — bymur med fire porter, hovedgatene som krysser hverandre, forum, basilika, teater, termer og et marked — i et jorde med fjellene i bakgrunnen. Det ligger bondegårder inne i selve utgravningen, bygget inn i teateret på 1800-tallet fordi murene allerede stod der.
Adgangen er gratis, og du kan gå inn når som helst. Det finnes ingen kø, ingen omvisning på engelsk og som regel ingen andre besøkende. Sammenlignet med det du opplever i Pompeii, er dette en helt annen måte å møte en antikk by på — mer ufullstendig, men uten et menneske mellom deg og steinen. Hvordan de øvrige antikke stedene i landet henger sammen, ligger i de viktigste antikke ruinene i Italia.
Samnittene, folket som slo Roma
Før romerne styrte området var det samnittenes. De var et fjellfolk som førte tre kriger mot Roma mellom 343 og 290 før vår tidsregning, og i 321 påførte de romerne et av republikkens verste nederlag ved Caudinerpassene, der en hel hær måtte overgi seg og gå under et åk av spyd.
Det viktigste samnittiske anlegget som er bevart, ligger ved Pietrabbondante på 950 meters høyde: et teater i stein med seteryggene formet ergonomisk, og to templer bak, alt fra 100-tallet før vår tidsregning. Det ligger fritt i fjellsiden med utsikt over dalene, og det er sjelden noen der.
Anlegget er verdt en omvei fordi det viser en før-romersk kultur som var mektig nok til å true Roma, og som deretter forsvant så grundig at de fleste aldri har hørt om den. Hvordan Italia så ut før romerne, tar etruskerne og Romerriket forklart for reisende.
Termoli og de 35 kilometerne med kyst
Molise har én kystby av betydning, og det er Termoli. Den har en liten befestet gamleby på en odde, omgitt av mur, med en romansk katedral fra 1200-tallet og et normannisk tårn — og med sandstrand på begge sider av odden.
Byen er hovedsakelig et italiensk badested, med lange strender nord og sør for sentrum, moderat prisnivå og lite tilrettelegging for utlendinger. Langs kysten står det trabucchi, de samme fiskemaskinene av tre som finnes lenger sør på Gargano.
Fra havnen i Termoli går fergene til Tremiti-øyene, og det er den eneste forbindelsen som går hele året. Hvor lang overfarten tar, avhenger av om du havner på hurtigbåten eller på det saktere skipet. Hvordan fergeselskapene fungerer og når du bør bestille, forklarer ferger i Italia, og hvordan halvøya på den andre siden ser ut, i Vieste og Gargano.
Hva mer finnes i innlandet?
Tre ting til er verdt en stopp hvis du kjører gjennom.
- Agnone i nord har et klokkestøperi drevet av familien Marinelli, som regnes blant verdens eldste familiebedrifter og har levert klokker til Vatikanet. Verkstedet tar imot besøkende, og du ser hele prosessen med leireformer og støping.
- Frosolone har en gammel tradisjon for knivsmiing og saks, med verksteder som fortsatt er i drift og et lite museum.
- Capracotta ligger på 1 421 meter og er blant Italias høyestliggende kommuner. Den er kjent for snømengder som er ekstreme etter italienske forhold, og har et langrennsanlegg.
Regionhovedstaden Campobasso er en administrasjonsby uten mye å se, med en borg på toppen av bakken. Isernia, den andre provinshovedstaden, har et arkeologisk museum knyttet til en av Europas eldste kjente boplasser, funnet like utenfor byen under veiarbeid på 1970-tallet. Funnstedet er dekket av en bygning, og du ser selve utgravningsflaten med beinrester og steinredskaper der de lå.
Hva spiser du her?
Molise ligger mellom fjell og hav, og kjøkkenet er delt etter det. I innlandet er grunnlaget sau, svin og ost — caciocavallo, en fastere ost i pæreform som henges til modning i par over en snor, kommer herfra og fra nabolandsdelene. Pampanella fra San Martino in Pensilis er svinekjøtt bakt med paprikapulver og eddik, og den finnes praktisk talt ikke utenfor regionen.
På kysten i Termoli er det fisk, og byens rett er brodetto, en fiskesuppe kokt med tomat og paprika, servert med brød. Den finnes i varianter langs hele Adriaterhavet, og molisanerne mener bestemt at deres er den riktige.
Regionen har også et par viner det er verdt å spørre etter — Tintilia er en rød drue som nesten forsvant og som er blitt gjenopptatt av noen få produsenter. Molise er den minst kjente posten i italiensk mat region for region, og det er en del av poenget med å dra hit.
Bør du reise til Molise?
Ikke som eneste mål for en ferie, med mindre du er ute etter nettopp fraværet av andre besøkende. Regionen har ingen enkeltseverdighet som i seg selv forsvarer en reise fra Norge, og infrastrukturen for tilreisende er tynn: lite informasjon på engelsk, få hoteller utenom de to provinsbyene og Termoli, og restauranter som stenger tidlig også i sesongen. Skiltingen ut til utgravningene er dessuten mangelfull, så ha kartet klart før du svinger av.
Som mellomledd i en lengre kjøretur er den derimot god. Ligger ruten mellom Roma eller Abruzzo og Gargano, går den rett gjennom, og en natt i Termoli eller en formiddag i Saepinum bryter opp turen på en måte en motorveiraststopp ikke gjør. Hvordan slike ruter kan settes sammen, står i forslagene til bilferie i Italia.
Tips. Overnatting i Molise er blant de billigste i Italia, og flere av småbyene har albergo diffuso — hotellrom fordelt på restaurerte hus rundt om i landsbyen i stedet for i én bygning. Hvordan den boformen fungerer, viser masseria, trullo og albergo diffuso.
Slik kommer du deg dit, og når
Med bil. Molise har ingen flyplass, og jernbanen er tynn — det går en kystbane gjennom Termoli på strekningen Bologna–Bari, men innlandet har bare langsomme lokalbaner med få avganger. Nærmeste flyplasser er Napoli og Roma, begge rundt to og en halv til tre timer unna. Da er det leiebil i Italia som blir den reelle inngangsbilletten til regionen.
Veiene i innlandet er svingete fjellveier, og kjøretidene blir lengre enn kartet antyder. Regn med det dobbelte av det navigasjonen sier på tverrforbindelsene, særlig i vinterhalvåret, da høyereliggende veier kan være stengt av snø.
Beste tid er mai, juni og september. Innlandet er kjølig og grønt om våren, og september gir klar luft og innhøsting. Juli og august er varme på kysten og behagelige i fjellet. Vinteren er kald, snørik i høyden og nesten uten tilbud til besøkende. Hvordan været i landet fordeler seg gjennom året, står i oversikten over været i Italia måned for måned.